Palmesøndag Andakt

Palmesøndag 2021 – Salvens doble betydning

Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» (Matt 26,6-13)

Palmesøndag er den dagen vi feirer at Jesus red inn i Jerusalem på et esel, mens han ble hyllet av folkemengden som ropte «Hosianna» og veivet med palmegreiner.  Dette er bakgrunnen for selve navnet, palmesøndag. Men det er også en annen hendelse som knyttes til denne dagen, nemlig salvingen av Jesus. Hos evangelisten Johannes skjer dette dagen før palmesøndag, og de to hendelsene blir på den måten nært forbundet med hverandre.

Fortellingen om Jesu salvelse finner vi i alle fire evangeliene, men i litt ulike versjoner. I dag er det fortellingen ifølge Matteus som møter oss.

Jesus var i Betania – en liten landsby omkring 3 km fra Jerusalem. Det var antakelig der han var innlosjert under høytiden. Ifølge Matteus hadde Jesus allerede ridd inn i Jerusalem på en eselfole, renset tempelplassen og talt om de tider som skulle komme.

Det var nå et par dager til påske, og Jesus lå til bords i et selskap. En kvinne trådte fram og helte en svært kostbar salve ut over hodet til Jesus.

Disiplene ble provoserte, og deres protest var i og for seg legitim. For Loven sa: «Det vil alltid være fattige i landet, og derfor påbyr jeg deg: Lukk villig opp hånden for din bror, for de nødlidende og fattige i landet ditt». (5 Mos 15,11) Jesus svarte disiplene ved å alludere til dette skriftstedet, og anerkjente på et vis deres innvending.

Men det som kvinnen nå gjorde, var ikke nødvendigvis en mønsterhandling, noe som skulle etterliknes og gjentas. Dette var noe helt enestående, noe som hadde en langt dypere hensikt og betydning – en salvelse med dobbel klangbunn.

Folket hadde lenge ventet på Messias, som betyr nettopp «den salvede». Konger i det gamle Israel ble salvet på hodet ved deres innsettelse til makten, så det å være konge og å være salvet var nært knyttet sammen. Igjennom årenes løp hadde forventningen om en ny, salvet konge – Messias – vokst frem, og de håpet at han skulle befri dem fra okkupasjonsmakten og gjenopprette Israels stolthet.

Da kvinnen salvet Jesu hode, var det som om hun bekreftet kongehyllesten han hadde fått da han red inn i Jerusalem. Ja, Jesus var virkelig «den salvede», Messias, og folket gjorde rett i å ære ham som konge. Men Jesus skulle vise seg å være en helt annerledes Messias enn folket forventet.

For salvelse ble også brukt i en annen sammenheng, nemlig ved gravferd, og det var det som var det avgjørende for Jesus. Jesus ble ikke bare salvet som rettmessig konge, men også til sin død, som han visste at ventet ham om bare noen dager. Det var ved å dø for folket at Jesus skulle oppfylle sin gjerning som Messias – det han var satt på jorden for å gjøre – og dermed var det «en god gjerning» kvinnen gjorde da hun salvet ham.

Kvinnens handling var et sterkt vitnesbyrd om hvem Jesus var: kongen som skulle dø for folket sitt. Kanskje fortjener hun noe av takken for at også vi i dag kjenner Jesus som Messias og Kristus – «den salvede» – ved at dette har blitt forkynt videre til oss, slik som Jesus bød.

Takkoffer på palmesøndag:

Gi en gave til menighetsarbeidet. Vipps til 79776 (Porsgrunn sokn).

Velsignet palmesøndag!

Av Maria Dale Ljosland, kapellan i Porsgrunn